Kategoriarkiv: Ukategorisert

Avbruddet

Jeg kjører henne til sykehuset, dette er noe vi må gjøre sammen. Hun ga meg aldri noe valg, hun hadde bestemt seg alleredet. Og jeg, jeg valgte å holde kjeft.

Det er tross alt ikke min kropp, hva har jeg med det å gjøre?

På venterommet sitter damene, bare damer, jeg er eneste mann. Hun vet hvor vi skal gå, vi venter utenfor kontoret.

Lysegule vegger, hvitt tak og bjerkefargede møbler. Damen bak skrivebordet stiller ingen unødvendige spørsmål, ingen kritiske blikk. Dette er ikke stedet for filosofiske og moralske tanker, de bør en ha gjort tidligere i livet.

Vi informeres om eventuelle komplikasjoner, blødninger, kramper og smerter. Hun får ikke være alene og vi må ikke være redde for å ringe dersom det skulle skje noe.

På kortet står telefonnummeret til vakthavende gynekolog.

Tabletter er ikke tatt før de er tatt, sier damen og overrekker tablettene. Et beger med vann settes på bordet og tiden står stille.

Jeg ser på henne, puppene hennes har blitt større alleredet, det gikk fort, bare noen uker. Hun putter tablettene i munnen løfter begeret og svelger. Ikke en mine kan leses i hennes ansikt…

Slettes ikke en dame for nybegynnere

“Jeg er sur nå, og jeg undertrykker det”. Var det første Annie sa til meg i dag. Hun våknet sur og kåt. Jeg våknet ikke som vanlig, og hun ble dermed enda surere.

Jeg så humoren i det hele og tenkte ikke stort mer på hendelsen gjennom dagen. Hun derimot har plaget seg selv med dårlig samvittighet og prøvde å bøte på skaden ved å diske opp egg og pytt i panne til vår litt sene luch.

For noen år siden hadde nok dette gått inn på meg, men nå konkluderer jeg med at Annie rett og slett ikke er en dame for nybegynnere. ;)

Det tredje skritt

Med dvelende fremtoning og lattermilde unskyldninger, kanskje i redsel for at jeg skal få hetta, fisker hun nøkkelknippet ut av lomma. Det er nøkler til leiligheten hennes.

Jeg kjenner det kiler litt i magen da jeg overtar dem, to nøkler og et nøkkelknippe formet som en bil. “Det mest maskuline nøkkelknippet jeg fant i butikken”, sier hun. Jeg tenker smilende tilbake på kommentaren hun kom med da jeg la igjen tannbørsten min, og alle gangene hun nesten har gjort det slutt.

Kroppen er fylt med en spent skrekkblandet fryd.

Glad i deg jenta mi. :)

Fundamental oppfatningserror

Fundamental oppfatningserror er et begrep som beskriver situasjonen der vi nedprioriterer sosiale og miljømessige faktorer i våre vurderinger og sitter igjen med personlige faktorer når vi forklarer andre folks oppførsel.

Vi oppfatter ting forskjellig og folk oppfatter oss forskjellig. Dette er noe lærere, politikere og sjefer merker på kroppen daglig. Lærere er et spennende eksempel da de oppfattes daglig av flere elever som igjen oppfatter flere lærere.

Hvordan vi oppfatter ting må vurderes gjennom to hovedområder:

Personlig basert oppfatning: “Han er uhøflig fordi han er ond”.
Situasjonsbasert oppfatning: “Han var uhøflig fordi han var stresset”.

I tillegg må en ta hensyn til hvor konsekvent folks oppfatningsevne er.

Er en persons oppfatning konsekvent over tid?
Ved å gå tilbake til læreren vår kan vi statuere følgende eksempel. Dersom en elev syns at læreren er dårlig, syns vedkommende det gjennom lang tid eller endrer vedkommendes oppfatning seg over tid?

Er en persons oppfatning konsekvent i forskjellige miljøer?

  • Syns eleven at alle lærerne på skolen er dårlige eller gjelder det kun for en eller et fåtall lærere?

Er en persons oppfatning konsis med andre menneskers oppfatning?

  • Er denne eleven alene om sitt synspunkt på læreren, eller deler flere elever denne oppfatningen?

Deretter gjelder det å sette sammen kombinasjonene for å vurdere hvor reelt en kan vurdere situasjonen. Dersom eleven er alene om å mislike læreren samtidig som vedkommende også misliker de andre lærerne ved skolen, da kan en ta elevens oppfatning med en klype salt. I andre tilfeller der flere elever misliker samme lærer, men samtidig har en almenn oppfattning om at de øvrige lærerne er ok, da bør en ta saken mer alvorlig og eventuelt gjøre noen grep til forbedring.

Det kan også være akutelt å nevne at folks evne til oppfatning er ulik i forskjellige deler av verden. I vesten er det vanlig med en personlig basert oppfatning og i østen er det vanlig med en situasjonsbasert oppfatning.

Femundsløpet

Ligger og kjenner på hodepinen, det er en mild hodepine, for mild for medisiner, men kraftig nok til å plage meg gjennom dagen. Jeg snur meg og ser madrassen til Roar ligge tom på gulvet, de fleste andre er våkne og det er morgenlyder i hele hytta. Samtalene går i mangelen på vann. Det er 100 meter å gå, men gymnaselever venter heller til de dør av tørst enn å ta initiativ selv. Det er kaldt og soveposen er varm, jeg ser på klokka og vurdere hvor lenge jeg kan ligge. Den er halv ti.

Det er dagen for hjemreise og som sjåfør velger jeg å være på den sikre siden, jeg sover litt til.

I dag er det F400-kjørerne som kommer inn. Ikke alle har fått det med seg. Trine lurte på hvem de var og ble positivt overrasket over svaret jeg ga henne.

Jeg har ikke sett Tine siden i går, hun var tydelig sliten etter helgen og gråt en skvett da hun snakket om oss. Hun lurer på hva som er galt med henne siden jeg og ingen andre vil ha henne. Og hva s

ka

l en si? Det er følelsen det kommer ann på… ? Og helt ærlig, dama er ganske perfekt, men det føles bare helt feil for meg. Det ville vært et svik både mot meg selv og henne.

Jeg stikker ned og sier hadet.

Vi pisker jentene gjennom husarbeidet og etter en times tid er hytta i samme stand som når vi kom. Jeg snur meg, ser utover femundsmarka og fjellet, og tenker at dette er blandt de aller beste jobbene i verden. Det å ta med seg nogenlunde oppegående mennesker på tur for å se på hundeløp er ikke alle forundt.

Den andre fase

Jeg var på kurs i helgen med en fyr som har gjort revolusjon innen sitt miljø. Han fulgte sin overbevisning, stod på sitt og nå etter mange år med drittslenging har miljøet begynt å forandre seg. Han var en fyr som var full av ordtak og læresetninger og en av dem har jeg bitt meg merke i:

“Først ler de av deg, så ignorerer de deg, deretter kjemper de mot deg og til slutt så vinner du”.

Det er sånn jeg føler det er på min arbeidsplass. De har ledd av meg i lang tid og nå er det plutselig helt stille. Dvs de ignorerer meg. Da er det bare å ruste opp mitt arsenal av kunnskap og klargjøre seg for striden som må komme. :o )

Det nye nå er at folk ikke tør snakke med meg

Hver eneste dag jeg går igjennom så møter de fleste meg med en hyggelig tone. Samtidig så har det vært flere tilfeller da de samme menneskene har levert en klage på meg, men da gjennom en annen. Det har i de fleste av disse tilfellene vært misnøye basert på en misforståelse, som da ikke blir oppklart nettopp fordi folk ikke melder i fra.

Stort sett ser jeg på meg selv som en fornuftig fyr, og sint blir jeg sjelden. Jeg prøver derimot å gi uttrykk for det om jeg blir misforstått, men på en ordentlig måte. Jeg har omtrent aldri vært i klammeri med venner eller kollegaer. Det er kanskje derfor det overrasker så stort at misnøye som angår mitt vedkommende blir tatt opp bak min rygg. Hva er greia, og hvorfor tør ikke folk ta det opp med meg direkte?

Får vel tro det er et spørsmål om respekt.